Pilates
+ magedans = sant?
Pilates
er verdens raskest voksende treningsmetode hvis man regner i antall deltagere.
Man kan spørre seg selv om dette kanskje bare er en døgnflue, som så mange
andre mystiske treningsmetoder som lover så mye. Men i for meg vil det
garantert bli mer enn en døgnflue. Denne treningsformen har nemlig gitt meg
verdifull innsikt i hvordan kroppen bør trenes for å fungere optimalt og ha
det bra – både med og uten myntbelte på.
Jeg
startet min pilatesutdannelse for ca. 1 ½ år siden gjennom STOTT PILATES. Før
dette hadde jeg trent noe selv og gått på kurs. Jeg husker ikke ikke hvordan
jeg i første omgang fant på å begynne med Pilates, men jeg har alltid
interessert meg for bevegelse og trening. Da jeg i tillegg innså at det var en
link til magedansen, ble jeg spesielt fascinert. I min jobb som magedansinstruktør
må jeg stadig formane deltagerne (og meg selv) om ”Rumpa innunder!”,
”Lave skuldre!”, ”Pass på holdningen!” Dette repeteres til det
kjedsommelige. Til slutt står det ikke på bevisstgjøringen av hvor de ulike
kroppsdelene skal være under dansen, men rett og slett styrken for å klare å
holde dem på plass. Da kan det være nyttig å rulle ut treningsmatta og sette
igang med Pilates.
Metoden
startet med tyskeren Joseph Hubertus Pilates (1880-1967), derav navnet Pilates.
Som ung var han svært tander og var mye syk. Dette, samt hans enorme interesse
for kroppens fysiologi, gjorde at han fant frem til en treningsteknikk som
skulle vise seg å gi ham tilbake en sunn og sterk kropp. Ved hjelp av teknikken
lyktes han i, til tross for sitt dårlige utgangspunkt, å trene seg opp til å
bli en dyktig idrettsmann innen en rekke grener som turn, boksing, svømming og
skiløp. I tillegg ble han sirkusartist samt instruerte politiet i selvforsvar.
Da første verdenskrig brøt ut var han bosatt i England og siden han var tysk
statsborger ble han satt i fangeleir. Her brukte han tiden på å videreutvikle
sin metode og å tenke ut nye øvelser for å holde seg selv og de andre fangene
friske, med gode resultater. Etter krigen dro han tilbake til Tyskland, men da
han ble beordret å trene den nye tyske hæren, rømte han til Amerika. Hans ønske
var nemlig å helbrede, ikke å skade. På reisen over traff han en sykepleier
som senere skulle bli hans kone. Sammen startet de opp et treningsstudio i samme
bygning som New York City Ballet. Hit kom naturlig nok profesjonelle dansere,
men etterhvert også skuespillere, idrettsfolk og velstående sosietetsfolk, for
å lære hans unike metode - en metode som styrket hele kroppen uten å bygge
store muskler.
Joseph
Pilates mente at menneskekroppen ble et offer for den moderne sivilisasjonen og
de nyteknologiske innretninger som førte til at kroppen ble tvunget inn i
unaturlige bevegelsesmønstre, og ikke minst mangel på allsidig bevegelse. Også
stress og spenninger ble et resultat av den moderne livsstilen. For å forebygge
og motvirke fysiske og mentale stressrelaterte sykdommer, mente han det var nødvendig
å ta vare på kroppen og å holde seg i god fysisk form.
Joseph
Pilates var inspirert av yoga samt tradisjonell kroppsøvning og styrketrening,
da han utviklet sin teknikk. Filosofien bak metoden er at hvis man er mentalt
fokusert under treningen, vil musklene reagere raskere, og at et færre antall
repetisjoner utført med kropp og sinn
er mye mer effektivt og verdifullt enn en rekke repetisjoner kun gjort på
refleks. Pust, konsentrasjon, kontroll, sentrering, presisjon og flyt, er
elementer som sørger for kvalitet på treningen.
Pilatesmetoden
består av mer enn 500 ulike øvelser utført på matte eller en rekke
spesialapparater som han selv fant opp. Treningen tøyer, retter opp, styrker og
gir en smidig kropp. Alle øvelsene bygger på følgende 5 basisprinsipper:
bekkenplassering, ribbensplassering, skulderstabilisering, nakkkeplassering og
pust. Sammen skaper de harmoni og gir det beste utganspunktet for å styrke
kroppen i dens naturlige stilling og bevegelsesmønstre. Selv sa Joseph Pilates
at hans metode ikke bør erstatte andre treningsformer, men innlemmes for å
kunne utfylle de regelmessige aktiviteter og bidra til at en tar deg bedre ut,
yter mer og fremfor alt føler seg bedre.
Idag
praktiseres Pilatesmetoden av mange typer mennesker med ulik bakgrunn. Det
legges derfor vekt på å tilrettelegge øvelsene etter hver enkelt individs
behov, slik at treningen blir effektivt samtidig som man tar hensyn til
eventuelle svakheter eller skavanker.
Pilates
beskrives ofte som ”en bevegelse som strømmer ut fra et sterkt midtpunkt”.
På samme måte tar dansen utgangspunkt i kroppens kjerne og enhver
dansebevegelse har sitt opphav i kroppens senter. Og fordi Pilates nettopp
fokuserer på bekkenplassering, og styrke og stabilitet i dette områdene, er
dette utmerkede øvelser for en innbitt magedansentusiast. Hvis det virker nærmest
umulig å få tak i de dype og nedre magemusklene som skal trekke bekkenet på
plass, kan det være en lur ting å trene på dette uten å måtte gjøre
hoftesirkler på tå med kneshimmy og slangearmer samtidig. Selvom pilatesøvelsene
også til tider kan kreve en del koordinasjon, er de fortsatt veldig enkle i
forhold til mange av bevegelsene i magedans. Dermed øker sjansene for å utføre
øvelsene korrekt, og med korrekt utførelse oppnår man langt bedre effekt.
Spesielt
med hensyn til bekkenplasseringen og de dype magemusklene kan det være lurt å
jobbe med enkle øvelser. Disse kan trenes stående, sittende liggende på mage
eller rygg, eller på alle fire. Den dype bukmuskulaturen kalles transversus
(latin: M. transversus abdominis) og har som hovedoppgave å stabilisere
nettopp korsryggsområdet. Fibrene ligger, som navnet tilsier, på tvers rundt
buken og trekker midjen inn og sammen som et korsett. Fordi all bevegelse
starter dypt i kroppens kjerne er det viktig å opparbeide stor stabilitet og
styrke i dette området. Transversus er den viktigste av kjernemusklene, og er
den eneste vi kan kontrollere med viljen og kan trene opp direkte. Normalt skal
denne muskulaturen og dens stabiliserende effekt, aktiveres automatisk via
nervesystemet før enhver bevegelse. Denne funksjonen kan være forsinket hos
noen og inntreffe etter at de store muskelgruppene har startet selve bevegelsen.
Dette har vist seg skjer blant annet hos personer med korsryggsproblemer. For å
nå helt inn og aktivere denne muskulaturen er det viktig å trekke magen inn
mens man utfører øvelsene. Man kan tenke at man skal trekke navlen inn mot
ryggraden. (Idèelt sett skal også bekkenbunnen være med. Ved å løfte
bekkenbunnen opp og inn vil det samtidig bli lettere å aktivere
muskelkorsettet.) Presses magen istedet ut, slik som er vanlig under mer
tradisjonell sit-ups, er det de ytre muskelfibrene som tar over størstedelen av
jobben og vi blir snytt for flate mager. Men ved korrekt aktivering av
transversus vil midjen trekkes inn og sammen.
Bevegelse
av ryggsøylen, og da spesielt nedre del rygg står også høyt på lista over
ting som gjerne kan forbedres hos de fleste av oss som lengter etter perfekte
kameler. Er man svært svai i korsryggen er det et slit å skulle tippe bekkenet
motsatt vei som i en kamel. Men i tillegg til økt kontroll og styrke i
bukmuskulaturen på forsiden, hjelper det å få mer bevegelighet i ryggsøylen.
Pilatesmetoden har en rekke rullebevegelser hvor nettopp dette er målet – å
kurve ryggsøylen. Ved hjelp av disse øvelsene kan jeg nesten garantere at det
blir mer svung på kamelene
God
holdning er alfa og omega for å kunne gi en en vakker danseopptreden. Da er det
også viktig å ha overkroppen riktig plassert. Men det er slitsomt å holde
denne fantastisk fine holdningen hele tiden, og mange har rett og slett ikke
styrken til å opprettholde lave skuldre, lang nakke, åpent bryst og så
videre. Pilatesmetoden har redningen her også, med en rekke øvelser som
stabilisere skuldrene og styrker musklene rundt, øvelser som er enkle nok til
at man kan klare å utføre dem korrekt, og dermed oppnå ønsket effekt.
Jeg ønsker
alle magedanserinner, og andre, lykke til med pilatestreningen. Selv om ikke
magen blir flat like raskt som det loves i en rekke dameblader, så får man i
alle fall en sunnere kropp, sterkere rygg og forhåpentligvis blir man en enda
flottere magedanserinne.
Om
forfatteren: